-
1 arm
I noun1) (the part of the body between the shoulder and the hand: He has broken both his arms.) arm2) (anything shaped like or similar to this: She sat on the arm of the chair.) arm, grein, utløper•- armful- armband
- armchair
- armpit
- arm-in-arm
- keep at arm's length
- with open arms II verb1) (to give weapons to (a person etc): to arm the police.) (be)væpne (seg)2) (to prepare for battle, war etc: They armed for battle.) ruste opp•- armed- arms
- be up in arms
- take up armsarm--------våpenIsubst. \/ɑːm\/1) ( anatomi) arm2) (overført, om vann, land, tre e.l.) arm, gren, utløper3) erme4) karm, armlene5) ( overført) gren, del (av organisasjon, selskap e.l.)6) ( militærvesen) våpengrenarm in arm arm i armat arm's length på en armlengdes avstand, på avstandchance one's arm ( hverdagslig) gjøre et forsøk, våge skinnet, ta en sjansecost an arm and a leg ( hverdagslig) koste skjorta, være rådyrtfly to someone's arms kaste seg i noens armergive one's right arm to (do something) gjøre alt for (å gjøre noe)hold something at arm's length holde\/løfte noe på strak arminto the arms of ( også overført) (rett) i armene pålong arm stor innflytelsethe long arm of the law lovens lange armmake a long arm strekke segthrow one's arms about slå ut \/ fekte med armene, gestikulere viltthrow one's arms around someone slå armene omkring noentwist somebody's arm legge press på noen (fysisk eller psykisk)under the arm ( slang) elendigwith open arms ( også overført) med åpne armerwithin arm's reach innen rekkeviddeIIverb \/ɑːm\/1) bevæpne, væpne2) ( også overført) utruste, utstyre3) ( militærvesen) armere4) (be)væpne seg, ruste (opp), gripe til våpenarm the lead se ➢ lead, 1 -
2 til
v.t. to cut into slices; to slice; to saw; to cut. qalbini til to break one’s heart. (tildir tilin tilish) tongue; language; prisoner taken to get intelligence from; needle, dial arm, clapper, etc. (of mechanical device); secrets, ins and outs. til bilimi linguistics. tili bormaydi can’t bring himself to say (s.t.). tili kel(ish)maydi can’t pronounce, can’t manage to say. til tegiz to speak ill of. tili chiqdi to begin speaking. tili qichidi to get the urge to speak. tilga kir /tilga ol to mention. tilidan gulla to blabber. tilidan ilin to let the cat out of the bag. tilidan tushirmaslik/tildan qol to lose one’s ability to speak. tili bir unanimous, agreed. tili uzun bold, brazen, forward (in talk). tili qisiq/til uchida perfunctorily. til biriktir to agree on, to come to an arrangement with. til top /til tortmay/tilni yoradi (‘tongue splittingly’) sweet. tilini tishla(b qol) to bite one’s tongue; to keep silent; to regret. tilini qayra to spread rumors about, to gossip about. tilimning uchida turibdi It’s on the tip of my tongue -
3 ärm
substantiv1. ærmeMikael er altid god til at ryste noget ud af ærmet, improvisere, hurtigt finde på noget
puffärmar; klänningsärmar; rockärmar
pufærmer; kjoleærmer; frakkeærmer
ärmhål; ärmhållare; ärmlängd
ærmegab; ærmeholder; ærmelængde
-
4 ärm
substantiv1. ærmeMikael er altid god til at ryste noget ud af ærmet, improvisere, hurtigt finde på nogetSammensatte udtryk:puffärmar; klänningsärmar; rockärmar
pufærmer; kjoleærmer; frakkeærmerärmbräda, ärmhål; ärmhållare; ärmlinning; ärmlängd
ærmebræt; ærmegab; ærmeholder; ærmekant; ærmelængdeSærlige udtryk: -
5 slynge
catapult, fling, hurl, sling* * *I. (en -r)( våben) sling;( til arm) sling ( fx have one's arm in a sling);(bugtet del af organ fx tarm) loop.II. vb fling ( fx stones at somebody, somebody against a wall),T sling ( fx stones);( voldsommere) hurl ( fx stones (, a spear) at somebody);(fig) fling, hurl,(se også udslynge);( honning) extract;[ slynge ham sandheden i ansigtet] tell him the truth to his face;[ slynge armene om en] fling one's arms round somebody;[ slynge sig] wind,( om vandløb også, F) meander,( om plante også) twine;[ han blev slynget ud af vognen] he was thrown (el. flung) out of the car;(se også slynget). -
6 slynge
catapult, slingshot* * *subst. [ til arm] sling (fx ) subst. (dagligtale) sling subst. (kart) whirler verb. sling, fling (f.eks. ) verb. hurl verb. (overført) fling, hurl verb. extract -
7 HÖND
* * *(gen. handar, dat. hendi; pl. hendr), f.1) hand;taka hendi á e-u, to touch with the hand;hafa e-t í hendi, to hold in the hand;drepa hendi við e-u, to refuse;halda hendi yfir e-m, to protect one;taka e-n höndum, to seize, capture;bera hönd fyrir höfuð sér, to defend oneself;eiga hendr sínar at verja, to act in self defence;láta e-t hendi firr, to let go out of one’s hands, to lose;taka í hönd e-m, to join hands with one;eiga e-t jöfnum höndum, to own in equal shares;sverja sér af hendi, to forswear;af hendi e-s, on one’s behalf, on the part of (af hendi landsmanna);at hendi, as adv. in turn;hverr at hendi, each in turn;felast á hendi e-m, to be under one’s protection;hvat er þér á höndum, what hast thou in hand?;ef honum væri ekki á höndum, if he had nothing in hand, if his hands were free;eiga e-t fyrir hendi (höndum), to have in hand (duty, business, engagement);vera í hendi, to be at hand, at one’s disposal;hafa vel (illa) í höndum, to behave well (badly);hafa e-t með höndum, to have in hand, manage, discharge;hljóta e-t undan hendi e-s, from one, at one’s hand;á hönd, á hendr, against (lýsa vígi á hönd e-m);snúa vanda á hendr e-m, to throw the responsibility on one;fœrast e-t á hendr, to undertake;ganga (drífa) á hönd e-m, to submit to one;bjargast á sínar hendr, by one’s own handiwork;selja, gefa, fá e-t í hönd (hendr) e-m, to give into one’s hands, hand over;búa e-t í hendr e-m, to make it ready for one;kalla til e-s í hendr e-m, to lay claim to a thing at the hands of another;þá sömu nótt, er fór í hönd, the following night;veðr óx í hönd, the wind rose higher and higher;vera hœgt um hönd, to be easy in hand;til handa e-m, into one’s hands;ganga til handa e-m, to put oneself in another’s hands, submit to him;ef þat berr þér til handa, if it befalls thee;þá skömrn kýs ek mér eigi til handa, I will not have that shame at my door;biðja konu til handa e-m, on one’s behalf, for him;2) the arm and hand, the arm (höndin gekk af axlarliðnum; hann hefir á hœgri hendi hring fyrir ofan ölnboga);var eigi djúpara en þeim tók undir hendr, the water just reached to their armpits;3) hand, side;á hœgri (vinstri) hönd, on the right (left) hand, side;á hvára hönd, on either hand;minnar (yðvarrar) handar, for my (your) part;4) kind, sort;allra handa árgœzka, great abundance of all things.* * *f., gen. handar, dat. hendi, acc. hönd, pl. hendr, mod. proncd. höndur, gen. handa; [Goth. handus; A. S. and Engl. hand; O. H. G. hant; Germ. hand; Dan. haand; Swed. hand]:—a hand; beit höndina þar er nú heitir úlfliðr, Edda 17; armleggir, handleggir ok hendr, Anecd. 6; kné eðr hendi, Grág. ii. 8; ganga á höndum, Fms. vi. 5; með hendi sinni, K. Þ. K. 5 new Ed.; taka hendi á e-u, to touch with the hand, Fms. x. 110; taka höndum um háls e-m, Nj. 10; hvítri hendi, Hallfred; hafa e-t í hendi, to hold in hand, wield, Eg. 297, Nj. 84, 97, 255; hrjóta ór hendi e-m, Fms. xi. 141; hafa fingrgull á hendi, Nj. 146; handar-högg, Fms. xi. 126, Fas. ii. 459; sjá ekki handa sinna skil (deili), not to be able to see one’s hands, of a dense fog.2. the arm and hand, the arm, like Gr. χείρ, Nj. 160, 253; á hendi heitir alnbogi, Edda 110; hendr til axla, Fas. i. 160; leggir handa ok fóta, Magn. 532; hönd fyrir ofan úlnlið, Nj. 84; hafa hring á hendi, of an arm-ring, Nj. 131; hring á hægri hendi fyrir ofan ölnboga, Fms. iv. 383:—the arm and arm-pit, ná, taka undir hönd ( arm-pit) e-m, Gþl. 380; var eigi djúpara en þeim tók undir hendr, the water reached to their arm-pits, Ld. 78; taka undir hönd sér, to take hold under one’s arms, Eg. 237, Nj. 200; sjá undir hönd e-m, Fas. ii. 558; renna undir hendr e-m, to backspan one, Háv. 40, 41; þykkr undir hönd, stout, Ld. 272.3. metaph. handwriting, hand; rita góða hönd, to write a good hand; snar-hönd, running hand, italics.II. the hand, side; hægri hönd, the right hand; vinstri hönd, the left hand; á hvára hönd, on either hand, each side, Landn. 215; á vinstri hönd, Nj. 196; á hægri hönd; á tvær hendr, on both hands or sides, Ísl. ii. 368, Fas. i. 384; á báðar hendr, Grág.; hvat sem á aðra hönd ber, whatsoever may happen; á aðra hönd … en á aðra, Ld. 46; til hvárigrar handara, Fms. x. 313; til annarrar handar, Nj. 50, 97; til sinnar handar hvárr, 140; til beggja handa, Eg. 65; til ýmsa handa, Bs. i. 750; þver-hönd, a hand’s breadth; örv-hönd.III. sayings and phrases referring to the hand:1. sayings; sjálfs hönd er hollust, one’s own hand is best, i. e. if you want to have a thing well done, do it yourself, Glúm. 332, Ó. H. 157; blíð er bætandi hönd, blessed is the mending hand; gjörn er hönd á venju, Grett. 150, Nj. (in a verse), and Edda (Ht. 26); margar hendr vinna létt verk; fiplar hönd á feigu tafli; betri ein kráka í hendi en tvær á skógi, Ld. 96; skamma stund verðr hönd höggvi fegin, see högg.2. phrases; drepa hendi við, to refuse, Nj. 71; halda hendi yfir e-m, to hold one’s hand over, protect, 266, Fbr. 22, Anecd. 14; taka e-n höndum, to take hold with the hands, seize, capture, Fms. x. 314, Nj. 265, passim; eiga hendr sínar at verja, to act in self-defence, 84, 223; hefja handa, to lift the hands, stir for action, 65, Ld. 262; bera hönd fyrir höfuð sér, to put one’s hand before one’s head, stand on one’s guard, defend oneself; vera í hers höndum, óvina höndum, to be in a state of war, exposed to rapine; vera í góðum höndum, vina-höndum, góðra manna höndum, to be in good hands, among friends.β. læknis-hendr, ‘leech hands,’ healing hands; pains and sickness were believed to give way to the magical touch of a person gifted with such hands, Sdm. 4, Magn. S. Góða ch. 36 (Fms. vi. 73), cp. Rafns S. ch. 2; hönd full, a handful, Fms. ii. 302, vi. 38, viii. 306; fullar hendr fjár, hands full of gold:—kasta hendinni til e-s, to huddle a thing up; með harðri hendi, with hard hand, harshly, rudely; með hangandi hendi, with drooping hand, slothfully; fegins hendi, with glad hand, joyfully; sitja auðum höndum, to sit with empty hands, sit idle; but með tómar hendr, empty-handed, portionless, Thom.:—láta hendr standa fram úr ermum, to work briskly; víkja hendi til e-s (handar-vik), to move the hand to do a thing; það er ekki í tveim höndum að hafa við e-n, of double handed (i. e. faltering) half measures, when the one hand undoes what the other has done; kann ek þat sjá at ekki má í tveim höndum hafa við slíka menn, Band. 3; láta hönd selja hendi, of a ready bargain; láta e-t ganga hendi firr, to let go out of one’s hands, lose, Ld. 202; ok lét sér eigi hendi firr ganga, and never lost sight of him, 656 ii. 4; e-m fallask hendr, to be discomfited, lose one’s head (see falla); leggja görva hönd á allt, to be a ready hand, adept in everything, Thom. 300 (see göra F. 2); taka í hönd e-m, to join hands, Nj. 3; takask í hendr, to join, shake hands, Grág. ii. 80; leggja hendr saman, id., Gþl. 18,—of shaking hands as symbolical of a bargain, see the compds hand-lag, hand-festi, handa-band; eiga, taka, jöfnum höndum, to own, take with even hands, i. e. in equal shares, Grág. i. 171, ii. 66, Hkr. i. 318; vinna jöfnum höndum, to work even-handed, to help one another; e-m eru mislagðar hendr, one’s hands are amiss, when bad work is done by one from whom better was expected; honum hafa verið mislagðar hendr, etc.B. Metaph. usages:I. dat., sverja sér af hendi, to forswear, Fms. vii. 176; færa af höndum sér, to dismiss, Grág. i. 248; hefjask af höndum e-m, Fms. xi. 59:—af hendi e-s, on one’s behalf, part, Landn. 154; af hendi Hákonar, Fms. i. 20, iv. 118; af hendi landsmanna, ix. 359; af sinni hendi, of one’s own hand, for one’s own part, Grág. i. 392; reiða, greiða, gjalda, inna af hendi or höndum, to discharge, pay off, Fms. vii. 230, Nj. 146, 190, 232, 239, 257, 281, Grág. i. 82, ii. 374; selja, láta af hendi (höndum), to part with, dismiss, Nj. 186, 231, Fms. vii. 173, Rb. 12; líða af hendi, to pass, of time, Ísl. ii. 144, Fms. iv. 83: koma, bera at hendi, to happen, Nj. 71, 177: at hendi, as adv. in turn; hvern at hendi, each in turn, Fms. i. 150: þar næst Gunnarr, þá Loðinn, þá hverr at hendi, Nj. 140; hverr segir at hendi þat er frá honum hefir stolit verit, Mar.: felask á hendi e-m, to be under one’s charge, protection, Nj. 201, Bs. i. 167, 173. vera e-m á hendi, id., Fms. vii. 243; vera bundinn á hendi e-m, Sturl. i. 57: hafa e-t á höndum (hendi), to have a thing in hand, of duty, business to be done, Grág. i. 38; eiga ferð á höndum, Ld. 72; hvat er þér á höndum, what hast thou in hand? for what art thou concerned, distressed? Nj. 133, Ld. 270; ella eru þér stórir hlutir á höndum, Fms. vii. 30; ef honum væri ekki á höndum, if he had nothing in hand, if his hands were free, Ld. 42: eiga e-t fyrir hendi (höndum), to have in hand (duty, business, engagement), Fas. ii. 557; farvegr langr fyrir hendi, Fms. xi. 316; tveir kostir fyrir höndum, Nj. 264, Grág. i. 279; hafa sýslu fyrir höndum, Ísl. ii. 344; eiga vandræði fyrir höndum, Ld. 4; eiga gott fyrir höndum, Hkr. iii. 254: vera í hendi, to be at hand, within reach, at one’s disposal, in one’s power; hann er eigi í hendi, Fms. vi. 213; þat er eigi í hendi, ‘tis no easy matter, v. l.; hafa raun ( evidence) í hendi, Bs. i. 708; hafa ráð e-s í hendi sér, Ld. 174, Fas. i. 260; hafa vel, ílla í höndum, to behave well, badly, Ísl. ii. 387, Eg. 158; varð honum þat vel í höndum, 50: hafa e-t með höndum (fé, auðæfi, embætti, etc.), to have in hand, manage, discharge, Grág. ii. 389, Greg. 25, Stj. 248, Hkr. iii. 131; to design, hafa ráð, stórræði með höndum, 623. 51: hljóta undan hendi e-s, from one, at one’s hands, Fas. i. 365: undir höndum, eigi lítill undir höndum, not a small man to handle, Fms. vii. 17; vera undir höndum e-m, to be under or in one’s hands, under one’s protection, in one’s power, Sks. 337, Fms. i. 7, 13; sitja undir hendi e-m, Hkr. i. 166,—um hendr, Fms. iv. 71, is prob. an error = undir hendi.2. absol., annarri hendi, on the other hand, Fms. vii. 158; en annarri hendi vildu þeir gjarna veita konungi hlýðni, ix. 258.II. acc., with prepp.; á hönd, á hendr, against; höfða sök, lýsa vígi (etc.) á hönd e-m, to make a suit … against, Grág. i. 19, Nj. 86, 87, 98, 99, 101, 110, 120, 230; hyggja e-t á hendr e-m, to lay a thing to a person’s charge, Hom. 115; reynask á hendr e-m, to have a charge brought home to one, Fms. xi. 76; snúa vanda á hendr e-m, to throw the responsibility upon …, Nj. 215; færa, segja stríð á hendr e-m, to wage, declare war against one; fara geystr á hendr e-m, to rage against, Fms. vii. 230; færask e-t á hendr, to undertake, Nj. 126; ganga á hönd e-m, to vex one, 625. 33; sótt elnar á hendr e-m, Eg. 126; leggja e-t á hendr e-m, to lay ( a burden) on one’s hands, Fms. xi. 98; in a good sense, ganga á hönd, to pay homage to, submit, Ó. H. 184; dreif allt fólk á hönd honum, submitted to him, filled his ranks, Fms. i. 21; bjargask á sínar hendr, by one’s own handwork, Vápn. 28; (for at hönd, Grág. i. 135, read á hönd): selja, fá, gefa e-t í hönd, hendr e-m, to give into one’s hands, hand over; selja sök í hönd e-m (handsöl), Grág. ii. 80, Nj. 4, 98, 112, 186; so, halda e-u í hönd e-m, Ísl. ii. 232, Fms. vii. 274; búa í hendr e-m, to make it ready for one, Ld. 130; veiði berr í hendr e-m, Nj. 252; kalla til e-s í hendr e-m, to lay claim to a thing at the hands of another, Ld. 300, Eg. 350, Fms. iv. 222, ix. 424; þegar í hönd, offhand, immediately, Bs. i; þá sömu nótt er fór í hönd, the following night, Fms. viii. 397, Glúm. 341; gjalda í hönd, to pay in cash, Vm. 16; veðr óx í hönd, the wind rose higher and higher, Fb. i. 432: undir jafna hönd, equally, Sturl. iii. 243; standa óbrigðiliga undir jafna hönd, Dipl. v. 26: væra hægt um hönd, to be easy in hand, Nj. 25; þegar eg vil er hægt um hönd, heima á Fróni að vera, Núm. 1. 10; but mér er e-t um hönd, it is awkward, costs trouble: hafa við hönd sér, to keep at hand, Fms. x. 264; tóku konur manna ok dætr ok höfðu við hönd sér viku, Grett. 97; hafa e-t við höndina, to have it at hand.III. gen., with prepp.; til handa e-m, into one’s hands; fara Guði til handa, to go into God’s hands, Blas. 51; ganga til handa e-m, to put oneself in another’s hands, submit to him, Rb. 404, Eg. 12, Fms. vii. 234, Fas. ii. 522; ef þat berr þér til handa, if it befalls thee, i. 135; þá skömm kýs ek mér eigi til handa, I will not have that shame at my door, Nj. 191: for one, on one’s behalf, biðja konu til handa e-m, 120, 180, Grág. i. 353; í þeirri bæn er hann orti oss til handa, for its, for our use, our sake, 655 i. 2; hann hélt fénu til handa Þrándi, Landn. 214, Nj. 151; safnar konungr liði (til) handa Oddi, Fas. ii. 553; til handa Þorkatli, Fs.β. dropping the prep. til; mikit fé handa honum, Rd. 195 (late MSS.): whence, handa has become an adverb with dat., handa e-m, for one, Lat. alicui, which is freq. in mod. usage.2. adverbial; allra handa, Dan. allehaande, of every kind; allra handa árgæzka, Edda (pref.); allra handa ganganda fé, Þórð. 51 new Ed.; fjögurra handa, of a fourfold kind, H. E. i. 525.3. absol., minnar handar, for my part, Ísl. ii. 356; yðvarrar handar, for your part, Fms. ix. 498; hvárrar-tveggju handar, on either hand, Skálda 164; innan handar, within one’s hands, easy, Ld. 112; þótti þeim innan handar falla at taka land þetta hjá sér sjálfum, 210.C. COMPDS:I. plur., handa-afl, n., Edda, = handafl, p. 237. handa-band, n. a joining or shaking of hands, as a law term = handlag, Dipl. i. 11, iv. 2, Vígl. 23; in plur., Bs. (Laur. S.); heilsa, kveðja með handabandi. handa-festi, f. a hold for the hands, Fms. ii. 276. handa-gangr, m. grasping after a thing with all hands, Fas. iii. 345. handa-görvi, f. ‘hand-gear,’ gloves, Sd. 143, Fbr. 139. handa-hóf, n., in the phrase, af handahófi, at random. handa-kenning, f. hand touching, Eluc. 20. handa-klapp, n. a clapping of hands, Skálda 174. handa-læti, n. pl. gestures with the arms, Sks. 116. handar-mál, n., in the phrase, at handarmáli, in heaps; var þá drepit lið hans at handarmáli, Fas. i. 41. handa-saumr, m. tight gloves, Bs. ii. 10. handa-síðr, adj. = handsíðr. handa-skil, n. pl., in the phrase, sjá ekki h., not to see one’s own hands, as in the dark, in a dense fog. handa-skol, n. pl. maladroitness; það er allt í handaskolum. handa-skömm, f. shameful work, a scandal; það er mesta h.! handa-staðr, m. the print of the hands. Fas. i. 285. handa-tak, n., -tekt, f., -tekja, u, f. a taking of hands, as a bargain, Háv. 42, H. E. ii. 194, D. N. i. 398. handa-tæki, n. pl. a laying hold, a fight, Bs. i. (Laur. S.): a pledging of hands, Dipl. ii. 6, D. N. passim. handa-upphald, n. a lifting the arms, Stj. 296. handa-verk, n. pl. one’s handiwork, doings, N. G. L. i. 76, Fms. vii. 295, Stj. 198; í handaverkum eða bókfræði, 46; handaverk manna, men’s handiwork, Blas. 47; Guðs h.; ek em þín h., Sks. 610; hans h., Fms. viii. 406.II. sing., handar-bak, n. the back of the hand, Sdm. 7. handar-gagn, n. a being ready to the hand; leggja e-t til handargagns, to lay it so as to be ready at hand, Hkr. ii, 158, 249. handar-grip, n. a measure, = spönn, Karl. 481. handar-hald, proncd. handarald, n. a handle, Fas. ii. 355. handar-jaðarr, m. the hand’s edge; in the phrase, vera undir handar-jaðri e-s, to be in one’s hands, in one’s power, Fær. 201. handar-kriki, a, m. ‘hand’s-creek,’ the arm-pit, Eg. 396, Fms. vi. 348, Sturl. ii. 37. handar-mein, n. a sore in the hand, Bs. i. 115, 187, Sturl. ii. 177. handar-stúfr, m. a ‘hand-stump,’ stump of the arm, the hand being hacked off, Fms. x. 258, xi. 119. handar-vani, a, m. maimed in hand, Hm. 70, Matth. xviii. 8. handar-veif, n., í handarveifi, in a ‘wave of the hand,’ in a moment. handar-vik, n. the hands’ reach, movement, work; lítið handarvik, a small work. handar-væni, a, m. want of hands (?), Hm. 72.☞ For the compds in hand- see pp. 237, 238. -
8 twist
twist 1. verb1) (to turn round (and round): He twisted the knob; The road twisted through the mountains.) sno/bukte/slynge seg, vri2) (to wind around or together: He twisted the piece of string (together) to make a rope.) tvinne, flette3) (to force out of the correct shape or position: The heat of the fire twisted the metal; He twisted her arm painfully.) forvrenge, fordreie2. noun1) (the act of twisting.) forvrenging, fordreiing2) (a twisted piece of something: He added a twist of lemon to her drink.) noe som er vridd/presset3) (a turn, coil etc: There's a twist in the rope.) vridning, snuing, vending4) (a change in direction (of a story etc): The story had a strange twist at the end.) (overraskende) vending; poeng•- twisted- twisterflette--------knepIsubst. \/twɪst\/1) vridning, snoing2) tvinning, (sammen)fletning3) (tvunnet) tråd, snøre, snor4) pussegarn, tvist5) (krapp) sving, dreining6) vrikking, forvridning, forstuing7) grimase, forvridning, forvrengning, rykning8) forvrengning, fordreining, feiltolkning9) tobakksrull10) forklaring: spiralformet stykke sitronskall e.l. i drink12) ende, stump, tamp13) forvirring, forstyrrelse, abnormitet14) særhet, særegenhet, egenartethet15) lune, hang, drag, tilbøyelighethan trekkes mot det kriminelle miljøet, han er litt småkriminell16) uventet retning, uventet vending, dreining20) (sport, om ball) skru, skruing21) ( militærvesen) riflestigning, rifling (i geværløp)get one's knickers in a twist miste fatningen, bli forvirret, bli vippet av pinnengive a twist (to) vri (på), vri omround the twist ( slang) gal, sprø, skruddtwist bread flettet bakverka twist of fortune skjebnens ironitwist of the tongue forsnakkelsetwist of the wrist godt håndlagtwists and turns ( også overført) kroker og svinger, krokveier, irrgangerIIverb \/twɪst\/1) vri2) sno, tvinne, vikle3) bøye (til), vri (til)4) dreie, vri5) vri over, vri i stykker• if you use too much force, you'll twist the keyhvis du vrir for hardt, vrir du nøkkelen i stykker6) vri ut av ledd, vrikke, forstue7) sno seg, bukte seg8) bukte seg, slynge seg, gå i svinger9) vri seg10) forvri, vri11) forvrenge, fordreie, feiltolke (med hensikt), forvanskepolitiet forsøkte å forvrenge forklaringen hans til (å innebære) en innrømmelse• this is one of those political slogans which can be twisted to mean anythingdette er et av disse politiske slagordene som kan tolkes i hvilken som helst retning12) binde sammen14) (sport, om ball) skru (seg), sette skru på, endre retning (på)15) (britisk, hverdagslig, overført) sno seg, være uærlig, jukse, lure16) twiste, danse twist17) revolvere, dreie rundttwist about in vri seg itwist and turn vri og vende seg, snu og vende (på) seg vri og vende påtwist into tvinne (sammen), flette (sammen), vikle inn itwist off vri av, skru avtwist out of joint vri ut av leddtwist round vikle rundttwist somebody's arm se ➢ arm, 1twist tobacco spinne tobakktwist up vikle inn, slå rundt -
9 reach
ri: 1. verb1) (to arrive at (a place, age etc): We'll never reach London before dark; Money is not important when you reach my age; The noise reached our ears; Has the total reached a thousand dollars yet?; Have they reached an agreement yet?) nå, komme fram til2) (to (be able to) touch or get hold of (something): My keys have fallen down this hole and I can't reach them.) rekke, nå, gripe etter3) (to stretch out one's hand in order to touch or get hold of something: He reached (across the table) for another cake; She reached out and took the book; He reached across/over and slapped her.) strekke ut etter4) (to make contact with; to communicate with: If anything happens you can always reach me by phone.) nå, få tak i5) (to stretch or extend: My property reaches from here to the river.) strekke, rekke2. noun1) (the distance that can be travelled easily: My house is within (easy) reach (of London).) rekkevidde, avstand2) (the distance one can stretch one's arm: I keep medicines on the top shelf, out of the children's reach; My keys are down that hole, just out of reach (of my fingers); The boxer has a very long reach.) rekkevidde3) ((usually in plural) a straight part of a river, canal etc: the lower reaches of the Thames.) rett strekningnå--------rekke--------rekkevidde--------strekningIsubst. \/riːtʃ\/1) det å rekke, det å strekke2) rekkevidde, omfang, utstrekning, fatteevne3) ( om skytevåpen) skuddvidde4) strekning, strekke, områdebeyond one's reach over ens fatteevnebeyond\/out of (the) reach of gunshot ( om skytevåpen) utenfor skuddvidde, ikke på skuddholdget out of reach trekke seg unna, komme seg vekkkeep out of the reach of danger unngå alle farerout of reach utenfor rekkevidde, uoppnåeligto be kept out of children's reach eller to be kept out of the reach of children oppbevares utilgjengelig for barnwithin arm's reach se ➢ arm, 1within easy reach of i umiddelbar nærhet avIIverb \/riːtʃ\/1) strekke, rekke (ut)2) gripe, ta3) rekke, gi• reach me that book, please4) ( også overført) nå, nå opp til, nå frem til, rekke (frem til), komme frem til• as soon as they had reached the station, they started to bickerså snart de hadde kommet frem til stasjonen, begynte de å kjekle5) nå, komme opp i6) kontakte, sette seg i forbindelse med7) ( om alder) (opp)nå, bli8) ( sjøfart) seile med vinden på tvers9) (amer., slang) bestikke, kjøpe, smørereach for somebody\/something gripe etterreach somebody by something få tak i noen på noe -
10 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
11 hand
hænd 1. noun1) (the part of the body at the end of the arm.) hånd2) (a pointer on a clock, watch etc: Clocks usually have an hour hand and a minute hand.) (ur)viser3) (a person employed as a helper, crew member etc: a farm hand; All hands on deck!) mann, arbeider4) (help; assistance: Can I lend a hand?; Give me a hand with this box, please.) hjelp, assistanse5) (a set of playing-cards dealt to a person: I had a very good hand so I thought I had a chance of winning.) hånd, kort i/på hånden6) (a measure (approximately centimetres) used for measuring the height of horses: a horse of 14 hands.) håndsbredd (ca. 10 cm)7) (handwriting: written in a neat hand.) håndskrift2. verb(often with back, down, up etc)1) (to give (something) to someone by hand: I handed him the book; He handed it back to me; I'll go up the ladder, and you can hand the tools up to me.) rekke, gi, overrekke2) (to pass, transfer etc into another's care etc: That is the end of my report from Paris. I'll now hand you back to Fred Smith in the television studio in London.) sette over til•- handful- handbag
- handbill
- handbook
- handbrake
- handcuff
- handcuffs
- hand-lens
- handmade
- hand-operated
- hand-out
- hand-picked
- handshake
- handstand
- handwriting
- handwritten
- at hand
- at the hands of
- be hand in glove with someone
- be hand in glove
- by hand
- fall into the hands of someone
- fall into the hands
- force someone's hand
- get one's hands on
- give/lend a helping hand
- hand down
- hand in
- hand in hand
- hand on
- hand out
- hand-out
- handout
- hand over
- hand over fist
- hands down
- hands off!
- hands-on
- hands up!
- hand to hand
- have a hand in something
- have a hand in
- have/get/gain the upper hand
- hold hands with someone
- hold hands
- in good hands
- in hand
- in the hands of
- keep one's hand in
- off one's hands
- on hand
- on the one hand... on the other hand
-... on the other hand
- out of hand
- shake hands with someone / shake someone's hand
- shake hands with / shake someone's hand
- a show of hands
- take in hand
- to handgi--------levereIsubst. \/hænd\/1) (anatomi, også overført) hånd2) ( på visse dyr) forlabb, forpote, forfot3) viser, timeviser, minuttviser, sekundviser4) ( retning) side, hold, hånd5) applaus, bifall6) ( person) arbeider, mann• how many hands do you employ in this mill?7) ( sjøfart) gast, matros, mann8) håndlag, dyktighet, anlegg, talenthan er ikke opplagt \/ han er ute av form9) håndskrift11) ( om kunstner e.l.) utførelse, stil, arbeid12) omgang, tur16) ( spesielt mål for hester) håndsbredd (10 cm)17) ( vestindisk) arm (inkludert hånden)18) bunt, klase (med bananer), fem stykkerall hands on deck! ( sjøfart) alle mann på dekk!ask for a woman's hand anmode om en kvinnes håndat hand for hånden, lett tilgjengelig, innen rekkeviddenært foreståendeat someone's hand fra noens (side)bad\/poor hand at dårlig i, dårlig til åbear a hand hjelpe til, deltabe on hand være (nært) forestående, stå for døren til stede, lett tilgjengeligbring up by hand fø opp med flaskeby hand for håndby the same hand av samme hånd (mester, maler, kunstner e.l.)change hands skifte eier, komme i andre henderdie at the hands of the enemy dø for fiendens håndelder hand ( kortspill) forhåndextend a hand ( overført) strekke ut en (hjelpende) hånd, rekke ut en (hjelpende) håndfair hand tydelig stil, velformet håndfall in someone's hands falle i klørne på noen, falle i noens maktforce someone's hand ( overført) tvinge noen til å røpe sine hensikterfrom good hands fra en sikker kildefrom hand to hand fra hånd til hånd, fra mann til mannfrom hand to mouth fra hånd til munnget one's hand in få øvelse i, få trening i, arbeide seg inn i, trene seg opp, komme i form, få teken påget someone off one's hands kvitte seg med noen, bli kvitt noenget something off one's hands kvitte seg med noe få noe unna, få noe gjort, bli ferdig med noeget the upper hand eller get the upper hand of ha\/få overtaket (på), ha full kontroll (over), ta innersvingen (på)give somebody's hand a wring trykke noens håndgive somebody the glad hand ( hverdagslig) ønske noen hjertelig velkommen, ta imot noen med åpne armergive (someone) one's hand rekke frem hånden gifte seggive someone a (big) hand ( hverdagslig) applaudere noen, klappe for noengive someone a free hand gi noen frie hender, gi noen frie tøylergive someone a hand (up) eller lend someone a hand (up) eller give someone a helping hand gi noen en hjelpende hånd, gi noen en håndsrekning• can you give me a hand up with this luggage?hand in glove with god venn med, på fortrolig fot med, hånd i hanske medhand in hand hånd i håndhand lotion håndkremhand over fist ( hverdagslig) svært raskt, lett i store mengder• the sale went very well, they were making money hand over fistsalget gikk svært bra, de håvet inn pengerhand over hand hånd over hånd, støtt og sikkert( fotball) handshands and heels ( hesteveddeløp) uten bruk av piskhands down med letthethands off! vekk med fingrene!, fingrene fra fatet!hands up! opp med hendene! rekk opp håndenhand to hand mann mot mann i (håndgemeng), i nærkamphave a free hand ha frie hender, ha frie tøylerhave a hand for ha anlegg for, være god i, være dyktig ihave a hand in something være innblandet i noe, være delaktig i noe, ha noe med å gjøre, ha en finger med i spillethave a light hand være lett på håndenhave\/keep one's hand in holde seg i form, beholde formenhave one's hands full ha hendene fulle, ha nok å gjøre, ha mye å stå i medhave one's hands tied ( hverdagslig) ikke kunne handle frittheavy in hand sta, stri, uregjerlig (om hest)hold\/stay one's hand vente og se tiden an, stille seg avventendehold\/stay someone's hand stanse noen, stoppe noen, holde noen tilbakein good hands i gode hender, godt ivaretattin hand i hende, på hånden, til rådighet, til disposisjon, for håndeni sin hånd, i sin makt, under kontrollpå gang, fore, som er under utarbeidelselay hands on oneself begå selvmordlay one's hands on komme over, slå kloen i, få tak i legge hånd på noen, bruke vold mot noen legge hendene på, velsigne ved håndspåleggelselearn something at first hand få førstehåndskjennskap tillight hand lett hånd, varsom ( sjøfart) lettmatros, jungmannlight in hand føyelig, lett håndterlig (om hest)make money hand over fist tjene store penger, tjene grovt med penger, skuffe inn pengermany hands make light work ( ordtak) mange bekker små blir en stor åmoney in hand ( også) kontanter, kassebeholdning, kontantbeholdning, redepengera new hand nybegynnernot do a hand's turn ( hverdagslig) ikke gjøre et slag, ikke røre en fingeroff hand på sparket, på flekken, med det samme, med én gangold hand erfaren, drevenon all hands eller on every hand overalt, på alle kanterone game in hand ( sport) en kamp mindre spilton hand for hånden, tilgjengelig, i nærheteni noens eie, på lageron one's hands ha ansvaret for noe, være belemret med noe, bli sittende igjen med ansvaret for noetil rådighet, til disposisjonorders in hand ( handel) ordrebestandout of hand uten videre, på stående fot, øyeblikkelig utenfor kontroll, uregjerlig, ustyrlig, udisiplinert, ubehersketpass on into the hands of somebody overlevere i noens varetektpass over (in)to somebody's hands havne i noens varetektplay a good hand være flink til å spille kortplay into someone's hands ( kortspill) gjøre det lett for motspiller, spille opp til motspiller, gi noen lett spillplay (for) one's own hand handle i egen interesse, bare tenke på sin egen vinningput forth one's hand ( gammeldags) rekke frem håndenput one's hand to one's forehead ta seg for pannen, holde seg for pannenrepose in someone's hands overlate i noens hendersend by hand sende med budset one's hand to eller put one's hand to sette igang arbeidet medshake hands håndhilse, ta hverandre i hendeneshake hands on something ta hverandre i hånden på noeshake hands with somebody eller shake somebody by the hand ta noen i håndenshake somebody's hand ta noen i håndensit on one's hands la være å applaudere sitte med armene i kors, forholde seg passivsmall hand liten håndskriftspit on one's hands spytte i nevenetake a hand in være med på, delta itake in hand foreta seg, befatte seg med, ta hånd om, ta noen under behandlingtake something off someone's hands ( overført) befri noen fra noethrow in one's hand gi opp, overgi seg, slutte med noethrow up one's hands rekke opp hendenethrow up one's hands in despair reagere med fortvilelseto hand i hende, for håndentry one's hand at forsøke seg på noe, prøve (seg på) noeturn a hand to gi seg i kast med, gå i gang medunder hand under håndenunder someone's hand under noens hånd og segl, med noens egenhendige underskriftwait (up)on someone hand and foot eller serve someone hand and foot stå på pinne for noen, varte opp på alle bauger og kanterwash one's hands of ikke ville ha noe mere med å gjørewin hands down oppnå en lett seierwith empty hands med tomme hender, tomhendtwith one hand (tied) behind one's back med store begrensninger, med vanskeligheter lett, enkelt, uten problemer• I could kick his bult with one hand tied behind my back!wreathe hands vri henderwrite a good hand ha pen håndskriftIIverb \/hænd\/1) rekke, overrekke, gi, overgi, sende2) leie (ved hånden), lede, ledsage, føre, hjelpe3) ( sjøfart) beslå (seil)be handed down gå i arv, bli overleverthand about sende omkring, la gå rundthand back gi tilbake, levere tilbake, rekke tilbakehand down la gå i arv, gi videre (til etterkommere), overlevere, bringe videre (om tradisjoner e.l.)hand in levere inn, innleverehand it to someone ( hverdagslig) gi noen det som vedkommende fortjener, gi den ros vedkommende fortjenermedgi overfor noen, bøye seg for noen, anerkjenne noen som sin overmannhand on levere videre, la gå videre, sende viderehand out dele ut, levere uthand over to overlevere til, avlevere, utlevere, gi fra seghand round servere, la gå rundt, sende rundthave something handed to one on a plate få noe servert på et sølvfat -
12 tage
accept, charge, get, have, seize, take, take up* * *vb (tog, taget) take ( fx a book from the shelf, a fort, prisoners, medicine, a bath, a taxi, a photograph, a holiday, one's own life, things coolly, people as they are);( høre i radio) get ( fx can you get England on your radio?); pick up (fx a foreign station);( fange) catch, pick up,T nab ( fx he was nabbed for speeding);( arrestere) arrest, seize;( udholde) stand ( fx I can't stand him; he stood it very well);( kunne rumme) hold;( i betaling) take, charge;( behandle) take, deal with, handle;( snyde) take in, do, have;( berøre) graze ( fx his front wheel grazed the kerb), just touch,(mar) take;( rejse, begive sig) go ( fx go to England, go round the world);( om tid) take ( fx it takes time; it took (us) two days),( lægge beslag på, F) occupy ( fx it occupied much of his time);( springe over) take, clear ( fx a hurdle);T do ( fx you can do a lot of other subjects);( stjæle) take, steal,T pinch;(fjerne ved operation etc) remove ( fx adenoids, tonsils);T I'm going to have my tonsils out;[ jeg kan ikke tage at han] I get sick of seeing (, hearing) him -ing,( stærkere) I can't stand him -ing;[ tage det] take it (, take things) ( fx easy, lightly, personally, seriously, with a smile);[ han tog det pænt] he took it very well; he was very nice about it;[ han tog det tungt] he took it hard;(se også falde, II. nøje);[ det er som man tager det] it is a matter of opinion, it all depends;[ tag og hjælp mig!] lend me a hand, will you?[ tag og ring på klokken!] ring the bell, will you?[ tage selv](ved bordet etc) help oneself;[ med præp & adv:][ tage `af]( formindskes) decrease ( med by), lessen,F diminish,( blive kortere) grow shorter;( om kulde) relax,T ease off;( om lyd) grow fainter,( om lys) fade,(se også aftage);( i vægt) lose weight;( i kortspil) cut;( i strikning) slip;( med objekt: fjerne) remove,( om tøj) take off, pull off,( hurtigt) slip off,F doff;[ der er nok at tage af] there is enough (, plenty);(dvs fratrækkes) it it taken out of one's pay (el. wages);[ tage af for]( give læ for) (provide) shelter from, protect from;[ tage af for faldet] break somebody's fall;(se også stød);[ tage bort](= rejse) go away;[ tage noget bort] take something away, remove something;[` tage efter]( med hånden) reach for,( famle efter) grope for;[ tage fat i (, på)], se fat;[ jeg tog ham for hans broder] I took him for his brother;[tage £10 for det] take (el. charge) £10 for it;[han tog mig for £10] he did (el. tricked, cheated) me out of £10;[ tage for sig]( med hånden) put out one's hand;[ tage for sig af retterne] help oneself, do justice to the food;[ tage noget fra en] take something (away) from somebody;[ tage fra hinanden] take to pieces ( fx take a machine to pieces);[ tage frem] bring (el. take) out, produce;[ tage fri], se I. fri;[ tage i døren] try the door;[ tage en i armen (, hånden)] take somebody by the arm (, hand); take (hold of) somebody's arm (, hand),(se også nakke);(fig, ironisk) there is not much to choose between you;[ tage sine ord i sig igen] take back what one has said, withdraw (one's remarks),F retract,T eat one's words;[ tage igennem]( gennemgå) go through;[ tage imod]( få overgivet) receive,( modtage gæster) receive,( hente ved ankomst) meet,( sige ja til) accept,( finde sig i) stand for ( fx I won't stand for his rudeness), put up with,( gribe) catch;( uden objekt: være hjemme) be at home;[ ministeren tager ikke imod] the Minister is not available (el. cannot receive callers);[ tage godt imod en] give somebody a good reception;[ tage imod fornuft] listen to reason;[ tage imod ordrer fra en] take orders from somebody;[ tage imod en på banegården] meet somebody at the station;[ stoffet tager ikke imod snavs] the material does not attract (el. hold) dirt;[ tage ind] take in,(mar) take in ( fx water), ship ( fx a sea);( i strikning) decrease;[ tage kjolen ind i livet] take in the dress at the waist;[ tage ind på et hotel] put up at a hotel,(am) register at a hotel;[ tage ind til London] go up to London;( medbringe) bring somebody (, something) (along),( bortfjerne, tage med sig) take somebody (, something) (with one)( fx remember to take your bathing things), take somebody (,something) away (el. off),( ikke forbigå) include somebody (, something);[ tager du med?] are you coming (too)?[ tage med bus(sen) (, sporvogn(en), tog(et))] go by bus (, tram, train), take the bus (, tram, train);[ jeg tager med toget] I'm going by train;[jeg tager med toget 8.15] I'm going on the 8.15;[ det må man tage ` med] you've just got to accept it; it's all in the day's work;(dvs det er der ikke noget at gøre ved) that's just one of those things;[ han tager det ikke så strengt (el. nøje) med det] he is not particular about that;[ tage børnene med i Zoologisk Have] take the children to the Zoo;[ tage noget med i sin beregning] allow for something, take something into account;[ han tog med på turen] he went on the trip;[ tage med skibet til Hull] take the ship to (, for) Hull;[ tage noget `om]( gentage) repeat something, do something over again;[ tage en eksamen om] retake (, skriftlig: resit) an examination;( i film) retake the scene;[ tage et sjal om skuldrene] take (el. throw) a shawl round one's shoulders;[ tage op]( samle op) pick up ( fx a stone; a passenger),(af lomme etc) take out,(kartofler etc af jorden) lift (el. dig (up)),( noget syet) unpick,( noget strikket) unravel,( et emne) take up;( om elev) test,F examine;[ tage noget op af] take something out of ( fx one's pocket, a drawer);[ tage op af kapitalen] break into one's capital;[ tage op igen], se genoptage;[ tage noget ilde op] resent something;[ han kan tage det op med dig] he is a match for you;[ tage spørgsmålet op med ham] raise the question with him;[ tage op til behandling] take up for treatment (el. consideration);[ tage op til overvejelse] consider,(se også overvejelse);[ tage op til undersøgelse], se undersøge;(dvs overtage ledelsen) take over ( efter from);[ tage over Berlin] go via Berlin;[ tage over Kanalen] cross the Channel;[ tage over til Jylland] go (over) to Jutland;[ tage `på]( om tøj, mine, vægt) put on ( fx one's clothes, hat, shoes; a grave face; he has put on two pounds),( om tøj også) pull on,( hurtigt) slip on,F don;( uden objekt: tage på i vægt) put on weight;[` tage på]( føle på) touch, finger,( stærkere) handle,(neds: befamle) paw (about) ( fx she disliked being pawed (about) by the boys), fondle ( fx he fondled her breasts);( behandle, fx en sag) handle;( trætte) take it out of,( svække) tell on ( fx the strain told on him a good deal);[ tage på bånd], se optage;[ tage på sig], se påtage;[ det tager på kræfterne] it is very exhausting, it takes it out of one;[ tage hårdt på] handle roughly,( anstrenge) be hard on ( fx the eyes),( trætte) take a lot out of,(om sygdom etc) tell severely on;( være vanskeligt for) go hard with him ( fx it goes hard with him to be alone);( forøges) increase;(se også tiltage);[ tage til](dvs rejse til) go to ( fx go to England);[ tage til huen] touch one's cap;[ tage hende til hustru] marry her, take her to wife;(se også I. fange, forbillede, ord);[ tage et barn til sig] take a child into one's home;( adoptere) adopt a child;[ tage hånden til sig] withdraw one's hand;(se også I. mod, næring);[ tage tilbage]( om noget man har udtalt) take back, withdraw ( fx an accusation, a confession),F retract;( vare man har solgt) take back,( ved afbetalingskøb, når afdragene ikke betales) repossess;( uden objekt: rejse tilbage) go back, return;[ tage ud] take out,( barn af skole) take out,(mere F) remove,( udvælge) pick out,F select,( i strikning) increase,(dvs af bordet) clear away;[ tage ud af] take out of ( fx take some cups out of the cupboard; take some money out of one's account);[ tage penge ud af banken] draw money out of the bank, withdraw money from the bank;[ tage ud af bordet] clear the table, clear away;[ tage ham ud af skolen] take him out of the school,(mere F) withdraw (el. remove) him from the school;[ tage ud at sejle], se sejle;[ tage ud på en rejse], se I. rejse;[ tage ved]( hjælpe) lend a hand;[ fanden tog ved ham] he ran like hell;[ med sig:][ tage sig][ tage sig et bad (, en ferie etc)] take a bath (, a holiday, etc);[ tage sig af] look after, take care of ( fx the children, thearrangements), see to ( fx the guests, the dinner),F attend to;( få styr på) take ( fx the boys, the plans) in hand;( ordne) deal with ( fx noisy children, complaints; I'll deal with him!);[ tage sig af dage], se dag;[ ikke tage sig af] take no notice of, pay no attention to,T not mind ( fx don't mind him; never mind what he says), notbother (el. care) about ( fx what other people think);( ikke være bekymret) not worry about;( forsømme) neglect ( fx she neglected her children);[ tage sig noget for] do something;[ tage sig for at gøre det] set oneself to do it;[ tage sig fri] take a day (, an evening etc) off;[ tage sig i det] check oneself, think better of it;[ det tager jeg mig let] I don't let that worry me;[ tage sig det nær] take it to heart;[ tage sig sammen] pull oneself together;[ han har ikke noget at tage sig til] he has nothing to do, he does not know what to do with himself;[ tage sig godt ud] look well, make a good appearance,( om ting) look well, appear (el. show up) to advantage;[ således tager det sig ud for ham] that's how he sees it;[ tage sig ud som] look like. -
13 have
(to have or keep (something) in case or until it is needed: If you go to America please keep some money in reserve for your fare home.) ha i reservefå--------godta--------ha--------måtteIsubst. \/hæv\/1) ( hverdagslig) bedrag, skuffelse• what a have!2) (hverdagslig, oftest i flertall) velstående mennesker, rikethe haves and the have-nots de rike og de fattige, de besittende og de eiendomsløseII1) (som hjelpeverb, brukt sammen med perfektum partisipp av verbet til å danne formene perfektum, pluskvamperfektum, futurum og kondisjonalis) ha, være• he could have saved him, had he known• have you heard her? yes, I have2) ( også have got) ha, eie, inneha, besitte• how many children do they have?3) ha, erfare, oppleve• did you have a nice time?4) ( også have got) lide av, ha5) ha, nyte, få, oppnå, være i besittelse av6) ha, holde, arrangere7) kunne, forstå, fatte, ha kunnskap i• I have (got) it!nå har jeg det! \/ nå forstår jeg (hva du mener)!8) nære, ha, gjøre seg, kjenne, vise, utøve, tahan kjente ingen frykt \/ han var ikke redd9) gjøre, få (seg), ta (seg)• do you have a bath every day?10) få11) la, få (til å)12) spise, ta• I have already had one!13) drikke, ta• have some wine!14) få, føde15) ( hverdagslig) ha (over)taket på, ha tatt innersvingen på, slå, overvinne, beseire• you have (got) me there!der tok du meg! \/ der blir jeg deg svar skyldig!16) lure, narre, snyte17) (hverdagslig, oftest i passiv) ha samleie med• she been had, and now she was pregnantnoen hadde ligget med henne, og nå var hun gravidand\/or what have you ( hverdagslig) og det ene med det andre, og så videre, og gud vet hvahad it not been for hvis det ikke hadde vært for• had it not been for Peter, the train would have derailedhadde det ikke vært for Peter, ville toget ha sporet avbe had up bli stilt for rettenhave a cold være forkjølethave a hard time of it se ➢ time, 1have a long arm se ➢ arm, 1have at ( gammeldags) angripe, gå løs påhave got it bad(ly) være sterkt følelsesmessig påvirket, være svært forelskethave had it ( slang) være ferdig, være ute medhan er ferdig \/ det er ute med ham ha fått nok• that's it, I've had it now!have in ha i huset• do we have enough coal in for winter?have it påstå, hevde, ha det til, si• he will have it that...han påstår at... \/ han vil ha det til at...• he will not have it that...han vil ikke erkjenne at...(med prep. og adv.) ha noe i seg, kunne noe, ha tældet hadde jeg ikke trodd om ham \/ jeg visste ikke at han var så dyktigtillatejeg finner meg ikke i det \/ det vil jeg ha meg frabedt• I'm not having you bossed about!• I'm not having any!det tror jeg ikke på! \/ det går jeg ikke med på! \/ det er ikke noe for meghave it all together ( hverdagslig) ha orden på sakene, være velorganisert, ta seg sammenhave it coming ( hverdagslig) fortjene noe ubehagelighave (got) it coming ha seg selv å takke, være svært forelskethave it in for ha et horn i siden tilhave it off\/away with someone (britisk, vulgært) ligge med noen, ha sex med noenhave it out with someone gjøre opp med noen, snakke ut med noen, ta et oppgjør med noenhave it over someone ha overtaket på noenhave nothing for it but to... ikke ha noe annet valg enn å...ha planlagt, ha på agendaenjeg har ingenting fore i kveld \/ jeg har ingen planer for i kveldhave one on me! ta en drink, jeg spanderer!have oneself (spesielt amer., hverdagslig) gi seg selv, unne seg selvhave regard to ta hensyn tilhave somebody doing\/do something få se at noen gjør noe, få erfare at noen gjør noehave somebody do something la noen gjøre noe, få noen til å gjøre noe• I won't have you playing in my room!have somebody down ha noen på besøkhave somebody in ta noen med hjem, invitere noen hjemhave somebody on ( hverdagslig) erte noen, lure noen, narre noen, drive ap med noenhave somebody up ha noen på besøk bringe noen for retten, stevne noenhave something done sørge for at noe blir gjort, se til at noe blir gjort, få noe gjortklippe seg \/ få klippet hårethan holder på å reparere huset \/ han får huset reparerthave something one's own way gjøre som man (selv) vil, få viljen sinhave something on somebody ha noe på noenhave something to oneself beholde noe for seg selv, få være alene om noehave the impudence to være frekk nok til å, være så frekk åhave time for ha tid til, få tid tilhave to må(tte), være tvunget til å, få lov til å, behøve• he had to pay £100• did you have to make a speech?det får holde \/ det får være noklet somebody have something la noen få noe, gi noen noe, selge noe til noen• let me have...(vær så snill og) gi meg... \/ kan jeg få...let someone have it (good and proper) la noen få på pukkelen, gi noen inn, gi noen det glatte lagone had better... det er best at man..., man gjør klokest i å..., man gjøre lurest i å...what will you have? hva skal det være? -
14 rest
I 1. rest noun1) (a (usually short) period of not working etc after, or between periods of, effort; (a period of) freedom from worries etc: Digging the garden is hard work - let's stop for a rest; Let's have/take a rest; I need a rest from all these problems - I'm going to take a week's holiday.) hvil, pust i bakken, pause2) (sleep: He needs a good night's rest.) hvile, lur3) (something which holds or supports: a book-rest; a headrest on a car seat.) (-)støtte, (arm)lene4) (a state of not moving: The machine is at rest.) i ro, avslått2. verb1) (to (allow to) stop working etc in order to get new strength or energy: We've been walking for four hours - let's stop and rest; Stop reading for a minute and rest your eyes; Let's rest our legs.) hvile (seg), raste2) (to sleep; to lie or sit quietly in order to get new strength or energy, or because one is tired: Mother is resting at the moment.) hvile seg, ta en lur3) (to (make or allow to) lean, lie, sit, remain etc on or against something: Her head rested on his shoulder; He rested his hand on her arm; Her gaze rested on the jewels.) hvile, støtte/lene seg mot4) (to relax, be calm etc: I will never rest until I know the murderer has been caught.) hvile, falle til ro5) (to (allow to) depend on: Our hopes now rest on him, since all else has failed.) hvile på; sette sin lit til, stole på6) ((with with) (of a duty etc) to belong to: The choice rests with you.) avhenge av, påhvile•- restful- restfully
- restfulness
- restless
- restlessly
- restlessness
- rest-room
- at rest
- come to rest
- lay to rest
- let the matter rest
- rest assured
- set someone's mind at rest II rest- the restbli--------rest--------ro--------støtteIsubst. \/rest\/1) ( med bestemt artikkel) resten, det siste, de øvrige, de andre, i andre2) ( bankvesen) reserve (fond)and all the rest (of it) og alt annet som hører med, og så videreas to\/for the rest for øvrig, ellers, forresten, hva det øvrige angårIIsubst. \/rest\/1) hvile, avslapning2) søvn, hvil, hvilepause, rast3) ro, fred4) rasteplass5) hvilested, hjem6) ( musikk) pause, pausetegn, hvilepunkt7) ( metrikk) cesur8) støtte, lene9) ( militærvesen) anlegg, støtte10) (om skuespillere, britisk) forklaring: periode hvor de ikke har engasjementat rest i ro, i hvile ( militærvesen) i hvilestilling rolig, avslappetstedt til hvile, innsovnetcome to rest stoppe, bli liggendethe eternal\/final rest den evige hvile, den siste hvilegive it a rest! ( hverdagslig) kutt ut!, hold opp med det der!, nå får det jammen være nok!give oneself no rest unne seg verken rast eller rogo to rest eller be laid to rest begraves, bli stedt til hvilehave\/take a rest hvile seg, ta en pauseput\/set someone's mind\/fears at rest berolige noen, roe noen nedset one's mind at rest on something være helt trygg på noe, være helt sikker på noewithout rest uten ro på seg, rastløs uten pauseIIIverb \/rest\/1) hvile, hvile seg, slappe av, la hvile, gi hvile til2) få ro (på seg), få fred3) forbli4) ( om død person) hvile (i graven)5) hvile, støtte (seg), legge• Matthew had a cup of hot chocolate, resting his elbows on the table6) (jus, amer.) avslutte bevisføringen7) ( sport) sette (en spiller) midlertidig ut (av laget)8) ( om jord) (la) ligge brakk, (la) hvile9) (om skuespiller, britisk) være uten engasjement, være arbeidsledig10) ( om problem) la ligge, gjøre seg ferdig med (uten videre behandling eller diskusjon)11) stole på, sette lit tilGod rest his soul! Gud velsigne ham!, Gud være hans sjel nådig!rest assured that være forvisset om, være sikker på, være trygg pårest (up)on støtte seg på, hvile på stole på ( overført) bygge på, støtte seg til, basere seg pårest one's case ( jus) avslutte sin prosedyrerest oneself hvile seg, hvile utrest on one's laurels hvile på sine laurbærrest up hvile utrest with hvile hos, ligge hos( om avgjørelse) være (bli) opp til, avhenge avthus the matter rests dermed basta, sånn blir det bare -
15 stikke
jab, plunge, poke, prick, slip, stab, stick, sting, thrust* * *vb( putte) put ( fx one's hands in one's pockets; one's hand out),T stick,( voldsomt, F) thrust ( fx one's hands into one's pockets),T shove,( ubemærket) slip ( fx a letter into one's pocket);( stikke med spids genstand) stick,( voldsomt) thrust ( fx a bayonet into somebody),( let) prick ( fx oneself on a needle, a hole in something);( med finger, stok etc) prod, poke ( fx he prodded (el. poked) me in the ribs);( med kniv, dolk etc) stab;(slagte fx en gris) stick;( om bi, hveps etc) sting;( om solen) burn;( i metal) engrave;( om syning) stitch,( om vatteret arbejde) quilt;( med bold) hit;( i kortspil) cover;(mar: om dybgående) draw;T ( overgå) beat ( fx can you beat that?);( løbe) run, nip ( fx nip across to the baker's);( angive) inform against,S grass on;[ med sb & pron:][ stikke asparges] cut asparagus;[ jeg ved ikke hvad der stikker ham] I don't know what is biting him (el.what has got into him);[ det stak ham at] he took it into his head to;[ han gør det når det stikker ham] he does it when he feels like it (el.when he chooses);[ stikke sig] prick oneself (på on, fx on a needle);[ stikke sig i fingeren] prick one's finger;(se også I. hul, ild);[ med præp & adv:][ stikke `af]( forsvinde) be off,T clear out,( især når man er uønsket) take oneself off ( fx I think I'll take myself off now),( flygte) bolt, cut and run;( for at undgå noget ubehageligt) make oneself scarce,( i hemmelighed) skip off ( fx without paying one's bill);(mar: fraslå sejl) unbend;[ stikke af fra kone og børn] desert one's wife and family;[ stikke af imod] form a glaring contrast to, clash with;(dvs hugge etc) go off with, run away (el. off) with ( fx somebody else's wife, the jewels, the profit);(se også I. hale);[ stikke dybt](mar) draw a great deal of water;[ skibet stikker for dybt] the vessel draws too much water;[ han stikker ikke dybt] he is pretty shallow, there is not much in him;[ stikke efter](med stok etc) prod at,( med våben) stab at;[ stikke frem]( rage frem) stick out,F project,( iøjnefaldende, generende) jut out,F protrude,( ses) peep out,( med objekt) put out ( fx he put out his hand), stick out,( med kraft) thrust out;( om noget ubehageligt) raise (el. rear) its (ugly) head ( fx Nazism reared its ugly head);( vove pelsen) stick one's neck out;[ stikke hen til en] nip round to somebody;[ stikke i noget] prod (at) something;[ stikke i at hyle] start howling;[ stikke i at le] burst out laughing;[ stikke noget i brand] set something on fire, set fire to something;[ han stak det i lommen] he put (, slipped, thrust) it into his pocket,(dvs tilvendte sig det) he pocketed it ( fx he pocketed theprofits);[ stikke en fornærmelse i lommen] swallow an insult;[ stikke sin næse i], se næse;[ stikke penge i] invest money in;[ stikke i rend] start (el. set off) running;[ stikke i søen] put (out) to sea;[ solen stikker mig i øjnene] the sun is in my eyes;(fig) it struck (el. caught) her eye;[ stikke én ihjel] stab somebody to death;[ han stak hovedet ind ad døren] he put his head in at the door;[ stikke noget ind i noget] put (, thrust) something into something;[ stikke noget ind imellem noget] insert something between something;[ jeg stak min arm ind under hans] I slipped my arm through his;[ stikke ned]( dolke) stab;[ stikke op]( rage op) stick up;[ han stikker ikke op for nogen] he is afraid of no man;[ stikke ham på næven] shake hands with him;[ stikke sig på], se ovf;[ de stak hovederne sammen] they put their heads together;(dvs prikke, støde) prod (at) somebody,( stadig kritisere) get at somebody ( fx he was getting at me all the time);[ stikke noget til en] slip something into somebody's hand;[ stikke til maden] peck at (el. toy with) one's food;[ stikke til side] conceal;( gemme til senere) put by, put away,( reservere) put aside ( fx for a good customer), put on one side;[ stikke til sig] pocket;( om skib) put to sea,( om person) go to sea,( løbe bort og stikke til søs) run away to sea;[ stikke ud], se ovf: stikke frem;[ stikke én ud](dvs fortrænge en) cut somebody out;[ stikke et glas ud] toss off (el. gulp down) a glass;(dvs prakke en noget på) palm (el. fob) something off on somebody;[ stikke hovedet ud ad døren (, vinduet)] put one's head out of the door (, the window);[ stikke øjnene ud på én] put out somebody's eyes;[ der stikker noget ` under] there is more in this than meets the eye;(dvs en fælde etc) there is a catch in it somewhere; -
16 ARMR
I)(-s, -ar), m.1) arm;leggja arma um e-n, to embrace (of a woman);koma á arm e-m, to come into one’s embraces (of a woman marrying);2) the wing of a body, opp. to its centre;armar úthafsins, the arms of the ocean, viz. bays and firths;armr fylkingar, a wing of an army.a.1) unhappy, poor;2) wretched, wicked;hinn armi Bjarngrímr, the wretch, scoundrel B.;hin arma kerlingin, the wicked old woman.* * *1.s, m. [Lat. armus; Ulf. arms; Engl. arm; A. S. earm; Germ. arm].1. Lat. brachium in general, the arm from the shoulder to the wrist; sometimes also used partic. of the upper arm or fore arm; the context only can decide. It is rare in Icel.; in prose armleggr and handleggr are more common; but it is often used in dignified style or in a metaph. sense; undir brynstúkuna í arminn, lacertus (?), Fms. viii. 387; gullhringr á armi, in the wrist, Odd. 18; þá lýsti af höndum hennar bæði lopt ok lög, Edda 22, where the corresponding passage of the poem Skm. reads armar, armar lýsa, her arms beamed, spread light.β. poët. phrases; sofa e-m á armi, leggja arma um, to embrace, cp. Germ. umarmen; koma á arm e-m, of a woman marrying, to come into one’s embraces, Fms. xi. 100, Lex. Poët. Rings and bracelets are poët. called armlog, armblik, armlinnr, armsól, armsvell, the light, snake, ice of the arm or wrist; armr sólbrunninn, the sunburnt arms, Rm. 10.2. metaph. the wing of a body, opp. to its centre; armar úthafsins, the arms of the ocean … the bays and firths, Rb. 466; armar krossins, Hom. 103; a wing of a house or building, Sturl. ii. 50; borgar armr, the flanks of a castle, Fms. v. 280; the ends, extremities of a wave, Bs. ii. 50; the yard-arm, Mag. 6; esp. used of the wings of a host in battle (fylkingar armr), í annan arm fylkingar, Fms. i. 169, 170, vi. 406, 413, Fær. 81; in a sea-fight, of the line of ships, Fms. vi. 315; the ends of a bed, sofa upp í arminn, opp. to til fóta; and in many other cases.2.adj. [Ulf. arms; A. S. earm; Germ. arm], never occurs in the sense of Lat. inops, but only metaph. (as in Goth.), viz.:1. Norse, poor, in a good sense (as in Germ.); þær armu sálur, poor souls, Hom. 144; sá armi maðr, poor fellow, 118.2. Icel. in a bad sense, wretched, wicked, nearly always used so, where armr is an abusive, aumr a benevolent term: used in swearing, at fara, vera, manna armastr; þá mælti hann til Sigvalda, at hann skyldi fara m. a., Fms. xi. 141; en allir mæltu, at Egill skyldi fara allra manna a., Eg. 699; enn armi Bjarngrímr, the wretch, scoundrel Bjarngrim, Fær. 239; völvan arma, the accursed witch, Fms. iii. 214; þetta arma naut, Fas. iii. 498; örm vættr, Gkv. 1. 32, Þkv. 29, Sdm. 23, Og. 32; en arma kerling, the vile old witch, Grett. 154, Fas. i. 60; Inn armi, in exclamations, the wretch! -
17 sted
locality, pitch, place, point, site, spot* * *(et -er) place ( fx fix a time and a place for the meeting; we have visited hundreds of places; I can't be in two places at once; this is not the place to go into that; a sore place on my arm; they bought a lovely place in the country);( mindre sted; mere præcist og T) spot ( fx show me the exact spot where it happened; they gathered at the spot where it had happened; a lovely spot for a picnic; a sore spot on my arm);( i bog: hvor man er kommet til) place,( afsnit) passage ( fx a difficult passage),( bibelsted også) text ( fx quote a passage (el. text) from the Bible);( gård) homestead;[ finde sted] happen ( fx strange things have happened),(F: ofte om noget arrangeret) take place ( fx when will themarriage take place?);( ofte =) be ( fx there have been changes (, abuses, injustices, mistakes));[ med pron etc:][ alle steder](dvs overalt) everywhere;[ de fleste steder] in most places, almost everywhere;[et ( eller andet) sted] somewhere (or other);[ et andet sted] in another place; somewhere else;[ ikke nogen steder] not anywhere ( fx I could not see him anywhere), nowhere ( fx he was nowhere to be seen);[ ingen steder] nowhere;(se også III. vis);[ med præp:][ af sted] along ( fx run (, rush, gallop) along),( væk) off ( fx run (, dash, rush, gallop) off);[ af sted!] off we go! let us be off!(= af sted med dig) off you go! be off![ komme af sted] get off, start,F depart;( også om pige) get into trouble,( løbe sig en staver i livet) get into hot water,( lave en bommert) put one's foot in it,( komme til skade) get hurt;[ hvis jeg kan komme af sted med det] if I can manage it (el. get away with it);[ jeg må af sted] I must be off, I must be going;[ tage af sted] set out, start, leave ( til for);T get off ( fx we'd better be getting off);[ vi kommer ikke ud af stedet] we are making no progress, we are not getting anywhere;[ hesten ville ikke ud af stedet] the horse refused to budge;[ rør dig ikke ud af stedet!] don't move![ fra det sted hvor] from (the place) where;[ i stedet] instead ( fx he did not go to Paris, but went to London instead);[ i stedet for] instead of ( fx he gave me water instead of beer; to play instead of working);(se også sætte (sig), træde);[ i dit sted] in your place;[ i dit sted ville jeg betale] if I were you I would pay;[ på et sted] in (el. at) a place, on (el. at) a spot;[ på stedet](også fig) on the spot ( fx we have a man on the spot; die (, bekilled) on the spot); then and there ( fx he demanded to bereleased then and there);( øjeblikkelig også) outright ( fx he was killed outright; he bought it outright);[ løbe på stedet] run on the spot;[ på sine steder] in places;[ på højere steder] in high places;(fig) be strictly limited ( fx my confidence in him (, my sympathy for him) is strictly limited);(se også IV. ret);[ til det sted hvor] to (the place) where;[ til stede] present ( fx the Minister was present at the opening), there( fx if the will is there we can come to an agreement),( hjemme) at home, in ( fx is Mrs X in?);[ komme til stede] arrive, appear,T turn up;[ være til stede ved] be present at, attend ( fx a meeting);[ betingelserne herfor er ikke længere til stede] the conditions for it no longer obtain. -
18 leg
leɡ1) (one of the limbs by which animals and man walk: The horse injured a front leg; She stood on one leg.) bein2) (the part of an article of clothing that covers one of these limbs closely: He has torn the leg of his trousers.) (bukse)bein3) (a long, narrow support of a table etc: One of the legs of the chair was broken.) (bord)bein, støtte4) (one stage in a journey, competition etc: the last leg of the trip; the second leg of the contest.) strekning, etappe•- - legged- pull someone's legbein--------etappeIsubst. \/leɡ\/1) ( anatomi) ben2) ( matlaging) lår, lårstykke3) bukseben4) ( på støvel) skaft5) ( på møbel e.l.) ben, fot6) (matematikk, om trekant eller triangel)ben, side, katet (om rettvinklet trekant), grunnlinje, gren (om hyperbel)7) ( cricket) forklaring: den ene banehalvdelen (til venstre regnet fra slagmannen)8) ( sport) omgang9) (om reise, distanse e.l.) etappe, strekning, strekkbe all legs ( om personer) være lang (og skranglete)break a leg! (teater e.l.) tvi-tvi!carry somebody off his legs rykke noen med seg, få noen ut av balansechange leg ( om hest) endre gangart, bytte galopp, forklaring: gå over fra venstregalopp til høyregalopp eller omvendtcost an arm and a leg se ➢ arm, 1find\/feel one's legs ( om baby) lære seg å gå finne seg til rette, føle seg hjemmeget (up) on one's legs eller (spøkefullt) get (up) on one's hind legs reise seg, stå opp (spesielt for å holde tale), ta til orde komme seg på bena igjen (etter sykdom) ( om hest) steile ( spøkefullt) bli rasendeget somebody on his legs (om syk person, hverdagslig) få noen på bena igjen ( overført) hjelpe noen på benahave a leg to stand on ( hverdagslig) ha noe å fare medhan har ikke belegg for sine påstander \/ han har ingenting å fare medhave the legs of gå fra, kjøre fra, springe frakeep one's legs holde seg oppreist, gå oppreist, gå på benaleg before eller leg before wicket ( cricket) «ben fremfor» (når ballen treffer slagmannens ben og ellers ville ha truffet gjerdet)lift the leg ( om hund) tissenot know which leg to stand on ikke vite hvilket ben man skal stå påbe on one's last legs ( hverdagslig) være nær slutten, ikke ha lenge igjen være helt utslitt synge på siste versetvære så godt som ruinertbe on one's legs eller (spøkefullt) be on one's hind legs ha reist seg, stå (spesielt for å holde tale) være på bena igjen (etter sykdom), være på farten, ha kommet seg (forretninger, overført) ha kommet på bena igjenpull somebody's leg ( hverdagslig) lure noen, spøke med noen, tulle med noen, drive ap med noen• you're pulling my leg!pull the other leg! ( hverdagslig) den må du dra lenger ut på landet med!put one's best leg forward\/foremost legge godviljen til, sette det lengste benet foranrun oneself off one's legs springe bena av segrun somebody off his legs slite ut noen, ta pusten fra noen løpe noen i senkshake a leg ( hverdagslig) skynde seg danse, ta seg en svingomshow a leg ( hverdagslig) stå opp (av sengen)forte seg, rappe segstand on one's own legs stå på egne ben, være uavhengigstretch one's legs strekke på bena, røre på segtake somebody off his legs bringe noen ut av balanse, få noen til å gå fra konseptenetake to one's legs ta bena på nakken, ta bena fatt, stikketalk somebody off his legs prate noen i senkIIverb \/leɡ\/bare i uttrykkleg it ( hverdagslig) legge bena på nakken, skynde seg, stikke av, ta bena fatt -
19 length
leŋƟ1) (the distance from one end to the other of an object, period of time etc: What is the length of your car?; Please note down the length of time it takes you to do this.) lengde, varighet2) (a piece of something, especially cloth: I bought a (3-metre) length of silk.) stykke, lengde3) (in racing, the measurement from end to end of a horse, boat etc: He won by a length; The other boat is several lengths in front.) (heste-/båt)lengde•- lengthen- lengthways/lengthwise
- lengthy
- at length
- go to any lengthslengdesubst. \/leŋθ\/1) lengde• what's the length of the wall?2) ( om tid) lengde, varighet, langvarighet3) strekning, utstrekning4) ( om størrelse) stykke, bit, lengde, stump5) (om tapet, stoff e.l.) lengde6) ( cricket) avstand (til ballens nedslag, den rette avstand til en kastet ball)7) (fonetikk, om vokal) lengdeat arm's length ( også overført) på en armlengdes avstand på strak armat full length meget utførlig, fullstendig, uttømmende i hele sin lengde, i sin fulle lengde, utstraktat great length meget utførlig, inngående, lenge og vel, detaljertat length til slutt, endelig lengeutførlig, omstendelig, inngående, i detalj langt om lengeat some length temmelig utførlig, ganske utførlig, ganske detaljertfall all one's length ramle så lang man ergo the whole length ( overført) ta skrittet fullt utgo to any\/all lengths gå til det ytterste, ikke vike tilbake for noe, ty til alle midlergo to great lengths ( overført) gå svært langt, strekke seg svært langtgo to the length of ( overført) gå så langt som åin length langkeep a good length (sport, spesielt cricket) holde rett avstand, kaste passe langtlength of time tida length of years en årrekkelie full length ligge så lang man erof some length lengre, av lengre varighetthroughout one's length i hele sin lengde -
20 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak...
См. также в других словарях:
Til Ungdommen — (Deutsch: Für die Jugend), auch Kringsatt av Fiender, ist ein Gedicht des norwegischen Schriftstellers und Journalisten Nordahl Grieg aus dem Jahr 1936. Die Liedfassung schuf der dänische Komponist Otto (Hübertz) Mortensen (1907–1986) im Jahr… … Deutsch Wikipedia
'Til Tuesday — Origin Boston, Massachusetts, United States Genres New Wave, alternative rock Years active 1982–1988 Labels E … Wikipedia
Til Ungdommen — is a poem by Norwegian poet and writer Nordahl Grieg (a distant cousin of the Norwegian composer Edvard Grieg). The poem was written in 1936; it is often referred to by its first line, Kringsatt av Fiender ( Surrounded by Enemies ). The poem was… … Wikipedia
'Til the Medicine Takes — Studio album by Widespread Panic Released July 27, 1999 … Wikipedia
Til Mette — Gotthard Tilmann Mette (* 28. Oktober 1956 in Bielefeld, bekannt als Til Mette) ist ein deutscher Cartoonist und Maler. Er studierte Geschichte und Kunst in Bremen, lebte ab 1992 mit seiner Frau und seinen zwei Töchtern in Montclair (New Jersey)… … Deutsch Wikipedia
St-Florent-et-St-Honoré (Til-Châtel) — Außenansicht von Südwesten Hauptschiff: Innenansicht in … Deutsch Wikipedia
armbrøst — arm|brøst sb., en, er, erne (et skydevåben til pile) … Dansk ordbog
Mann — 1. A blind man may perchance hit the mark. – Tauben und Hühner Zeitung (Berlin 1862), Nr. 6, S. 46. 2. A Mann a Wort oder a Hundsfott. (Ulm.) 3. A Mann wie a Maus ün a Weib wie a Haus is noch nit gleich. (Jüd. deutsch. Warschau.) Will sagen, dass … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Animal Rights Militia — The Animal Rights Militia (ARM) is a name used by animal rights activists that are willing to engage in direct action that might endanger human life. TOC PhilosophyNo guidelinesUnlike other militant animal rights activists that advocate violence … Wikipedia
Teufel — (s. ⇨ Teixel). 1. A mol muess ma m Teuffel uff de Wedel treta. – Birlinger, 1036. 2. All, wat de Düwel nich lesen kann (will), dat sleit he vörbi (oder: sleit he äwer). – Frommann, II, 389, 123; Eichwald, 346; Goldschmidt, 57; Kern, 1430. 3. Als… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Aimee Mann — in concert on October 15, 2005. Background information Born September 8, 1960 (1960 09 08) (age … Wikipedia